lørdag 20. juli 2024

Liv på den nye jorden - Inngang og enhet

Budsskapet til Jesus Christus til Melanie i Tyskland fra 13. juni 2024

I løpet av dagen hadde Jesus allerede kunngjort sin ankomst, da seeren så kule av ild utenfor sitt loftsvindu.

Om kvelden dukker Jesus opp under bønnene og viser seg igjen i en visjon. Det er svært imponerende selv om det først virker skremmende.

Man kunne merke en spisshet og intensitet som reiste spørsmålet "Har jeg gjort noe galt?"

Etter å ha følt Guds dom, den skarpe konfrontasjonen, åpnet seeren seg for denne spissheten og ga henne sitt "ja", slik man kan si.

Kula fikk lov til å se inn i hennes sjel, og seeren så på sin indre selv sammen med kula. Spissheten forsvant da.

Så som seeren frivillig åpner seg for denne spissheten, åpner også kula seg til henne. Kula utvikler seg og en gang oppstår.

Det ser ut som en meteor, ildfullt og lysende på utsiden, som om den var laget av noen slags lava.

Den øvre halvdelen folder seg opp, og en vei åpner seg midt i, leder til paradiset. Det er et lysfylt, rent, vakkert sted som seeren ser.

Det er som om kula har en trekkraft som vil dra inn én, men på en god måte. Det er som å måtte gjennomføre en prøve eller eksamen. Når man har bestått den, så følger det logisk at man blir trukket inn i denne vakkere, himmelske trekkkraften. Når man har mesteret den skarpe dommen, får man lov til å gå på denne veien.

Nå står seeren på tærskelen av veien til paradiset. Det ser ut som en annen dimensjon, men det betyr en annen og ny måte å leve på. Hun undrer seg om hun egentlig er ren nok og verdig å være her. Og det synes ikke alle kan krysse denne tærskelen for å nå den høyere nivået. Seeren føler seg svært ydmyk i dette stedet på en passende måte. Folkene her står i større enhet med Gud, en ydmykhet som kommer av Guds frykt, fra et bevissthet om at alt er ett.

Nøkkelen til det er kjærlighet.

Det er en høyere form for kjærlighet, en betingelsesløs kjærlighet, slik man kunne vente seg av helgener eller engler. Det er en svært ren kjærlighet som er vanskelig å beskrive med menneskelige ord og er meget rørende.

Det viktigste er: én trenger ikke selv ta beslutning om å gå inn, én blir invitert. Sammenlignbar med en lukket samfunn.

Én er enten på gjestelisten eller ikke. Vibrasjonen, prangen, skjønnheten og lykken går langt utenfor hva ord kan beskrive.

Jesus lar seeren forstå at Han er fornøyd med hennes beskrivelse og spør om hun vil ha et glimt av paradiset og gir henne denne innsikt.

Hun har inntrykket av at det er stedet hvor hun allerede hadde vært i en tidligere visjon - stedet for moderne tider. Det er den nye jorden.

Jesus går nå ved siden av henne og viser henne alt. Han stråler stor kjærlighet ut.

Det er et annet liv der, en annen holdning til livet, ikke bare for seeren, men for alle menneskene som er der.

De er fine folk, fine karakterer, svært positive personer som fokuserer på velgjørenhet, kjærlighet og samhold.

De er hjertetsentrerte, svært respektfulle, svært medfølende, svært åndelige og også i en bevisst forbindelse med Gud.

Det er mulig å kommunisere sterkere gjennom tanker. Alle menneskene som er der kan kommunisere med høyere åndelige nivåer (f.eks. engler, Jesus, Maria). Indre syn er også mye mer utpreget i den nye tidsalderen (syn som ser fremtiden).

På dette stedet er disse evnene mye mer utpreget. Folk kommuniserer på en annen måte, de kan forstå hverandre forskjellig ved bare å kunne se inn i hverandres sjeler.

Det er en unik form for interaksjon fordi man føler hverandre, ord er nesten overflødige. Kommunikasjonen er svært subtil.

Man kan merke hvordan den andre person går det, hans/hennes kjensler, intensjoner eller ønsker osv. Omgangsformen mellom dem er svært naturlig og høyst empati. Det skjer på et høyere åndelig nivå av opplevelse.

Gud blir oppfattet annerledes på dette stedet og ser ut som en slags sol. Han er tilstede, nærmere jorden og skinner svært sterkt, stråler hvitt og kommuniserer med alle. Han er mye mer grepbar, mye mer merkbar og likevel er alt svært subtilt.

Det er en gledefull sameksistens, behagelig, munter og kjærlig. Å være sammen er lett og virkelig vakkert. Det er himmelske bare å være der.

Livet der er organisert på mange måter. Det er ikke industrielt eller kapitalistisk av natur, og det baserer seg ikke på penger. Folk lever mer beskjedent og naturlig - "tilbake til røttene". Samfunnet koordineres på ulike vis, liksom organiseringen av yrkeslivet. Alt som distrahérer eller fjerner folk fra deres sanne vesen er lenger nødvendig i den nye tidsalderen.

Hver ender vil gjøre det de er gode til og liker å gjøre, og i bytte blir individet verdsatt, elsket og akseptert - slik de er. Det er et helt annet liv. Det er ikke lenger så at man i verste fall bare jobber for å tjenge penger.

Pengene synes å spille mindre eller ingen rolle lengre.

Så handler visjonen om institusjonen av den nye tidsalderens kirke. Det ser ut til å være en annen form her også.

Det sies at de som bærer på troen egentlig er kirken.

En kirkebygging kan sees og den representerer høyere struktur av stillinger, hierarkier og regler. Disse hører til gamle tider.

Kirken vil oppstå på nytt i de nye tidene og omgruppere seg.

Den med det reneste hjertet får lov å lede den. Folk velger den som er mest lik Jesus.

De klokeste, visest, mest åndelig utviklede. Men over alt annet vil det være den med det reneste hjertet.

Lignende indianerstammer, hvis viseste stammeeldste kan være den åndelige lederen av landsbyen.

Her slutter den offentlige delen av visjonen.

Kilde: ➥www.HimmelsBotschaft.eu